torsdag 17. november 2011

Norsk urskog og gammelskog

 Typisk skoginteriør i Skotjernfjell, forsidebilde i boka "Norsk urskog og gammelskog". Foto Bård Bredesen.

En av de viktigste bøker i det internasjonale skogåret 2011 er endelig sluppet og er i salg fra 15.11.
Norsk urskog og gammelskog er tittelen på en praktbok og faktabok om en viktig del av vår naturarv. Boka er skrevet av Norges fremste ekspertise på biologisk mangfold i skog og redigert av de produktive parhestene Sigmund Hågvar og Bredo Berntsen.

Kim Abel har skrevet ett kapittel om en urskogsnær fjellskog i Øst-Norge (Imsdalen), mens Bård Bredesen har tatt forsidebildet. Vi har begge bidratt med flere bilder i boka.


Hva er urskog og gammelskog?

Urskog er et begrep som de fleste har brukt, men kanskje ikke helt reflektert over hva egentlig betyr. Mange er de som knytter begrepet til en ”rotete” skog hvor det kanskje ligger noe død ved på bakken. I så måte har vi mye urskog i Norge. Sannheten er imidlertid at urskog utgjør bare en ytterst liten del av det norske skogarealet, langt under en promille. Strengt definert er urskog en urørt skog som har oppstått gjennom naturlig foryngelse på urørt skogsmark. Selv i de verneområdene vi har i Norge er innslaget av slik skog stort sett fraværende, men vi har heldigvis en del skog som har mange fellestrekk med urskog og hvor tidens tann har kommet langt i å viske ut hogstspor. Denne skogen omtales gjerne som naturskog eller gammelskog.

Det er nok ikke mange som har hatt gleden over å gå i ordentlig gammel skog. Vi kan love at det er en opplevelse som bør prøves. Gå gjerne litt utenfor etablerte stier og opplev de skjulte stedene som kun få har opplevd. De etterfølgende bildene er fra to reservater i nærhet av Oslo og som kan by på mange spennende opplevelser.


Eksempel 1: Skotjernfjell

Forsidebildet i boka (se øverst), som viser ett skoginteriør med døde stammer som ligger oppå hverandre, er tatt i Skotjernfjell i Romeriksåsene nord for Oslo. Dette er en av de mest urskogsnære skogmiljøene på nedre Østlandet. Sentralt i området er det et skogparti med grove graner og store mengder døde stammer i alle stadier av nedbrytning, der det ikke er funnet spor etter hogst.

Bekk, gamle trær og død ved i ulike stadier av nedbrytning i Skotjenfjell. Foto Bård Bredesen.

Under en skogkartlegging for Naturvernforbundet i 1991 ble Cathrine Whist og Bård Bredesen klar over hvor unikt dette eventyrlige området var. Siste Sjanse (nå stiftelsen Biofokus) gjennomførte  grundige naturfaglige kartlegginger i perioden 1992-94 og fant at området hadde usedvanlig store tettheter av rødlistede arter av vedlevende sopp. Omfattende konflikter mellom skognæring og naturvern, der også deler av området ble hogd, førte til at Skotjernfjell ble en symbolsak for skogvernet i Norge. I 2002 ble to kvadratkilomenter med urskognære miljøer og gammelskog endelig vernet for all fremtid som en del av andre fase av barskogverneplanen.

Den truede vedlevende soppen lappkjuke er en av karakterartene for Skojernfjell. Foto Kim Abel.




Eksempel 2: Oppkuven-Smeddalen

Oppkuven-Smeddalen er et lignende område som Skotjernfjell, men ligger i Krokskogen i Nordmarka. Området inneholder bl.a. markerte og dramatiske kløfter og ett nydelig vann omgitt av særlig storvokst skog. Her ble fire kvadratkilomenter med gammelskog og urskognære miljøer vernet som naturreservat i 1995 som første fase av barskogverneplanen.




"Gamla" som står i Oppkuven-Smeddalen naturreservat er nå antatt å være 466 år gammel. Da den ble oppdaget i 1994 var den Norges eldste kjente gran. I år er det imidlertid funnet en gran i Trillemarka som er godt over 500 år gammel! Foto: Kim Abel.
Her står Kim i en kløft i Oppkuven-Smeddalen naturreservat hvor forskere fra Skog og Landskap ikke har funnet noen spor etter hogst. Foto: Kim Abel.









Det er feiret mange verneseire de siste 10-20 årene. Men kampen om bevaring av urskog og gammelskog i Norge er på ingen måte forbi. Årlig hogges områder som er karlagt som nasjonalt verneverdige. Skogvernet i Norge er stadig ett kappløp med tiden.

Løp og kjøp boka og bli fengslet av urskogens og gammelskogens skattekiste av sjeldne og underlige dyr, planter og sopper.


Kim og Bård

4 kommentarer:

  1. Den boka må jeg anskaffe meg. Utrolig intressant og kjekk lesning, og ditto flotte bilder. Gammel skog må vel uten tvil være de mest spennende områder å ferdes i. Trollsk som bare det, og en vet aldri hva en kan finne.

    Var på noen dagers botanikktur i grenseskogene mellom Lierne/Valsjobyn ifjor høst. De gamle brannrefugieliene var bare helt fantastiske! Vi fant mye spennede, der jeg kan nevne lappkjuke, sibirkjuke, lamellfiolkjuke, korallpiggsopp og ikke minst taigabendellav som de største godbitene. Har et stort ønske om å se og fotografere huldrestry, så håper å ferdes i slike skoger engang.

    mvh Knut Børge

    SvarSlett
  2. Hei Knut og takk for kommentarer
    Lierne har veldig mye spennende. Det skiller seg markant ut fra resten av Trøndelag, hvor vedboende sopp generelt er dårligere utviklet enn områder på sentrale Østlandet. Dere har på den annen side mye spennende og sære lavarter.
    Når det gjelder huldrestry har jeg selv funnet, og vært med på å finne, et par nye områder som jeg tror ikke er langt (relativt sett) fra der du bor. Ikke like store forekomster som enkelte av Østlandslokalitetene kan oppvise, men særegne på sin måte. Hvis du er interessert kan jeg godt gi deg nærmere beskrivelser av stedene.
    Mvh Kim

    SvarSlett
  3. Det hadde vært fantastisk!! Tar gjerne imot lokalitetsinformasjon!

    mvh Knut Børge

    SvarSlett
  4. tragisk at det nesten ikke finnes noe urskog igjen i Norge....:(

    SvarSlett