Tåkemorgen

I mars og april ligger ofte morgentåken tykk som en graut over Oslofjorden ved stille vær.
Da gjelder det å komme seg tidlig ut for å ta bilder i den spesielle romdimensjonen som tåken skaper, og som forenkler motivene. Her er noen bilder tatt en morgen i midten av mars, i den gamle storvokste eikeskogen ved Røer gård og ved Bunnefjorden. Jeg har brukt meg selv som "målestokk" og for å formidle naturopplevelse, undring og ettertanke.

Man blir liten man i en skog med flere hundre år gamle kjemper.

Ugleland - siste dag

Da var siste dagen unnagjort. Den startet veldig optimistisk, men viste seg å være skuffende lite produktiv. Når vi kom til lappugla var den flott plassert i en av bjørkene sammen med rimdekte grener. Det var morgendis de første meterne over bakken og et tynt skydekke lå foran sola og ga et veldig flott og diffust lys. Forholdene lå dermed veldig godt tilrette for at omgivelsene og lyset skulle spille på lag. Da manglet det bare en ugle som kunne posere villig vekk i ulike jaktsituasjoner! Synd var det da at matfatet uteble! I alle fall tror vi at det var det som skjedde. Det er mulig at sterkt sollys (det ble det etter hvert) gjorde at musene var lite villig til å komme opp mot snøoverflaten. Ugla var veldig aktivt på utkikk, men det var nesten ingenting som viste seg frem. Jaktsituasjonene uteble dermed nesten totalt samtidig som ugla flyttet seg fort til et parti som ikke var like tilgjengelig for fotografering. Dermed endte de få jaktsituasjonene med at ugla ble en liten prikk på bildet.

Ugleland - andre dag

Da er dag to gjennomført og den ble ikke så verst den heller selv om den startet temmelig dårlig. Vi startet med et besøk hos lappugla, men som dagen før var den ikke å finne. Etter litt over to timers leting og venting bestemte vi oss heller for å prøve å få tatt bilder av en haukugle som guiden fra Finnature visste om. Det ble heller ikke noe suksess! Fikk tatt noen få bilder av den i toppen av en lerk før den forsvant på andre siden av vannet. Da var det bare å dra tilbake til lappugla for å se om den hadde dukket opp og det hadde den. Klokka var da blitt ca halv ett. Frem til halv seks hadde jeg mange forskjellige situasjonsbilder hvorav storparten som bare kan slettes, men heldigvis er det også blitt en del som kan brukes. Ingen som slår snøuglebildene fra i går, men allikevel bilder som jeg er godt fornøyd med. Lappugla har heller ikke vært veldig enkel å fotografere da den (i alle fall denne) har en jaktstil som er mye vanskeligere å følge med kameraet enn snøugla. Så det har blitt mange halve uglebilder som går rett i søppelkassa :-)

Ugleland – første dag

Kun beskjært oppe og nede. Musa står intetanende til høyre i bildet.

Jeg har lenge hatt et stort ønske om å fotografere noen av de store uglene vi har i Skandinavia. Tidlig i år sjekket jeg derfor ut hvordan det stod til på uglefronten i Finland via Finnature. På det tidspunktet var det ikke så mye som skjedde, men de skulle komme tilbake med mer info når uglene hadde begynt å dukke opp. Jeg bestemte meg derfor ganske fort for å ta turen når det sent i forrige uke dukket opp et nyhetsbrev fra dem hvor de kunne fortelle om opptil flere lappugler (Great grey owl, Strix nebulosa) og en snøugle (Snowy owl, Bubo scandiacus), i tillegg til flere haukugler (Hawk owl, Surnia ulula) rundt Rovaniemi.

Foreløpig kommer det en rapport fra den første dagen som slo ordentlig til, i alle fall deler av den. Første del av dagen ble litt preget av at Mr Lordi (hardrockeren fra Finland som vant Eurovision Song Contest i 2006) skulle bli med å se på uglene sammen med Jari Peltomäki fra Finnature. Da skulle jo selvfølgelig både tv og radio være med. Det ble også filming av meg så jeg dukker vel opp på finsk tv en av de første dagene :-) Uansett var det ikke så veldig gode forhold for fotografering da det begynte å snø ganske tett etter hvert. Noen bilder ble det, men de beste kommer forhåpentligvis en av de neste dagene.

TV- og radiointervju med Mr Lordi

Øyhopping i Karibien

Omsider har jeg (Kim Abel) fått ryddet opp i bildene fra fjorårets høydepunkt. Det tar sin tid å slette alle unødvendige bilder når du har tatt flere tusen bilder i løpet av tre uker. Å velge ut et representativt utvalg av bilder fra turen er heller ikke lett, men tenkte jeg skulle dele en spesiell opplevelse, samt la noen andre bilder formidle noen av de andre høydepunktene.

Selve turen var en tre ukers seiltur med fem andre kamerater mellom Curacao og Bonaire i de Nederlandske Antillene (rett nord for Venezuela) og korallatollene Islas Aves og Los Roques (Venezuela). Opprinnelig skulle vi også inn til fastlandet i Venezuela for å ha noen dager i regnskogen, men det ble raskt kuttet ut etter advarsler fra andre seilere. Piratvirksomheten og væpnet ran har tatt seg kraftig opp de siste par årene og vi hørte om mange stygge episoder med blant annet drap. En gjeng fra Norge og to av oss med dyrt fotoutstyr ville nok vært et veldig fristende bytte. Det ble heller til at vi brukte litt lenger tid på øyene.

Den lille øya Kleine Curacao var et lite sydhavsparadis