Naturarkivet

Årets fugl i stupet

Lomvien hekker helst i sjøfuglkolonier i bratte stup eller urer, der de legger sitt ene egg på fjellhyller eller i bergsprekker. Denne alkefuglen var for 50 år siden en av Norges mest tallrike sjøfuglarter, med en bestand på ca. 160.000 par langs våre kyster. Siden den tid har bestanden stupt og teller i dag bare ca. 15.000 par ! Hvis ikke de negative faktorene opphører eller reduseres betydelig er det fare for at arten blir utryddet fra vårt land. Lomvi er derfor ført opp som kritisk truet på den norske rødlista, og er i år utvalgt som årets fugl for å sette ekstra søkelys på den dramatiske situasjonen. Det er særlig næringsmangel (overfiske av pelagisk småfisk, klimaendringer), drukning i fiskegarn og oljeutslipp som setter arten i fare. I tillegg er små kolonier mer utsatt for havørn og andre rovfugler.

For å oppleve hvordan flere fuglefjell langs våre kyster så ut for noen tiår siden må man dra til Hornøya utenfor Vardø. Øya huser i dag den største lomvikolonien langs Norges kyster med ca. 12.000 par, og har i tillegg vært i økning. I slutten av mars 2012 hadde jeg gleden av å besøke Hornøya på en naturfoto-workshop, og kunne se flere tusen lomvier som kom inn fra havet og kle fuglefjellet. Det var et mektig skue.

Kontrasten ble stor og åpenbar når jeg sammen med en gruppe biologer besøkte Runde i slutten av april i 2012. Her var det tidligere en ganske stor lomvikoloni, som jeg husker godt fra mine hovedfagstudier på havhest for 22 år siden. Ikke en eneste lomvi var å se i de høye fjellveggene, og bare noen få lomvier lå på sjøen utenfor. Den var også deprimerende i se at også de fleste andre sjøfuglene slet, med bare ytterst få par med andre alkefugler og havhester, og mindre mengder krykkje og toppskarv. Senere på våren og sommeren ble det sett noen titalls lomvier, men det er uklart for meg om det var vellykket hekking eller ikke.

Den negative utviklingen var også påfallende i Oslofjorden høsten 2012. Som så ofte om høsten var det betydelige mengder (noen få tusen) lomvier på næringsvandring inn gjennom Drøbaksundet og innover mot hovedstaden. Uvanlig mange fortsatte sitt trekk inn over Oslogryta og dumpet ned i ferskvann og på land over store deler av Østlandet, mens hundrevis av utsultede fugler gikk døden i møte i indre Oslofjord. Bare i Bestumkilen, Frognerkilen, Bjørvika og ved Rådhuskaia ble over 100 døde fugler plukket opp for undersøkelse, mens andre ble måkemat. Man kunne se lomvier som gikk på land for ikke å drukne, døde artsfrender som lå og fløt i hele fjorden, mens andre ble funnet fastsittende i fiskegarn. Dette førte til store avisoppslag om sterke følelser for fuglene, men ingen krav om at noe måtte gjøres for å bedre situasjonen for lomvien som art!

  

Målinger av døde fugler og hendelsesforløp tyder på at disse lomviene var utsultet lenge før de nådde hovedstaden. Ringmerkingsfunn avslører at lomvier som besøker indre Oslofjord om høsten i svært liten grad kommer fra norske fuglefjell, men fra Helgoland og Storbritania. Det indikerer at situasjonen også er alvorlig for bestander i andre deler av Norskehavet og Nordsjøen, som benytter seg av våre farvann og ender sine dager hos oss. Den kritiske situasjonen for lomvi og mange andre av våre sjøfuglarter bør føre til at våre politikerne våkner og innfører begresninger i fiske og andre aktiviteter som kan true fuglene f.eks.:
- Stans eller sterkere begresninger i fiske etter brisling, tobis og lodde, som er lomviens viktigste næringskilder
- Begrensning i garnfiske ved viktige hekkeplasser og næringsområder for lomvi
- Varig vern av Lofoten og Vesterålen mot oljeboring

Tirsdag 12.februar hadde Kjell Isaksen, biolog og naturforvalter i Oslo kommune, et lærerikt foredrag om lomviens situasjon på møte i Norsk Ornitologisk Forening, avdeling Oslo og Akershus.
Kjell har arbeidet mye med sjøfugler og har god kunnskap om lomviens situasjon.


Bård Øyvind Bredesen / Naturarlivet.no