Endelig Svalbard, del I

Jeg har lenge hatt et stort ønske om å ta en tur til Svalbard. Har til og med begynt å kontakte turoperatører med seilbåter for å sjekke ut priser. Det tok meg derfor ikke lange tiden å takke ja til en "på sparket" tur med båten MS Origo nå i august. Takk til Bernt Østhus for denne muligheten :-)

Reisefølget var en hyggelig gjeng fra Trøndelag og en mindre gjeng fra Østlandet. Vi fra Østlandet (Duy Anh Pham, Henrik Strømstad, Silje Strømstad, Jan Rune Samuelsen, Rune Solvang og meg selv) valgte å bli et par dager ekstra i Longyearbyen etter turen.

Jeg har som vanlig litt vanskeligheter med å begrense bildemengden i blogginnleggene så jeg har derfor delt opplevelsen i to deler. Den siste kommer om noen få dager.

Første transportetappe nordover ga mange fotomuligeter i et landskap som var veldig annerledes enn hjemme.

Lyset de første timene var vekslende og spennende.

Alle havhestene som kom flyvende opp på siden av båten var populære motiv.

Havhest foran Alkhornet.

Første dagen og natta ble en lang transportetappe for å komme helt nord på Svalbard til Sjuøyane, men dårlig vær gjorde sikten og mulighetene for å gå på land dårlig. Hvalrossen og isbjørnene som holdt til her ble derfor kun observert på lang avstand.

Ferden gikk videre nordover i flere timer for å komme helt opp til drivisen, men igjen la været en demper på opplevelsene. Store dønninger og vind gjorde at kapteinen ikke turte å kjøre inn i drivisen for å se etter isbjørn og sel. Vi fikk i alle fall oppleve dette isødet som utrolig nok er levestedet for noen av klodens barskeste skapninger.

Tilbake gikk ferden igjen til Sjuøyane og nå hadde været bedret seg betydelig siden sist.

Isbjørnbinne vandrende langs stranda.

Isbjørn på snø.

Tre isbjørner på land gjorde at hvalrossen måtte oppleves fra ribbåtene.

Litt slåssing mellom unge hanner.

Ikke prøv deg..

Mye pusting og vannsprut i overflata.

Hvalrossen var litt nysgjerrig også.

Etter dette møtet gikk ferden sydover til Lågøya. Der var det mer hvalross og denne gangen kunne vi gå på land da vi ikke observerte isbjørn. På grunn av vernerestriksjoner var det derimot ikke lov til å gå nærme hvalrossen enn 30 meter.

En av de få ismåke observasjonene vi hadde.

Deilig med en hvil!

En av de virkelig store hvalrossene.

Han måtte jo sjekke ut hvem vi var.

The evil eye!

Neste stoppested skulle være Monacobreen innerst i Liefdefjorden, men på vei dit fikk vi en lengre opplevelse med to individer av verdens største dyr, blåhvalen. En fantastisk opplevelse. Kapteinen som hadde vært skipper på 130 Svalbardturer hadde bare opplevd dette et par ganger før så vi var veldig heldige med dette.

Dårlig lys, men vi fikk da noen bilder.

Blåhvalen på siden med ene sveiva over vann. Bukfurene kommer godt til syne.

Oppholdet ved Monacobreen var ett av høydepunktene våre under turen. Spennende lys, mange brekalvinger og mye fugleliv ga oss mange gode bilder og utrolige opplevelser. Fantastisk å se store isfjell som dundret ut i sjøen og ga store bølger utover mot oss, men også skummelt da det har omkommet to kvinner de siste to årene på Svalbard på grunn av isbrekalvinger.

Båten MS Origo.

Her har en stor bit av isbreen falt uti sjøen og bølgene er enorme.

Store mengder med krykkje og annen sjøfugl har samlet seg utenfor breen.

Mange små isfjell ga mange flotte motiver.

Mange muligheter til å få krykkje på is.

En uredd tyvjo på is.

Neste stopp er Kongsfjorden Kongsfjorden med fjellrev som høydepunkt, men det blir i neste blogginnlegg.

Kim Abel