Ugleland – første dag

Kun beskjært oppe og nede. Musa står intetanende til høyre i bildet.

Jeg har lenge hatt et stort ønske om å fotografere noen av de store uglene vi har i Skandinavia. Tidlig i år sjekket jeg derfor ut hvordan det stod til på uglefronten i Finland via Finnature. På det tidspunktet var det ikke så mye som skjedde, men de skulle komme tilbake med mer info når uglene hadde begynt å dukke opp. Jeg bestemte meg derfor ganske fort for å ta turen når det sent i forrige uke dukket opp et nyhetsbrev fra dem hvor de kunne fortelle om opptil flere lappugler (Great grey owl, Strix nebulosa) og en snøugle (Snowy owl, Bubo scandiacus), i tillegg til flere haukugler (Hawk owl, Surnia ulula) rundt Rovaniemi.

Foreløpig kommer det en rapport fra den første dagen som slo ordentlig til, i alle fall deler av den. Første del av dagen ble litt preget av at Mr Lordi (hardrockeren fra Finland som vant Eurovision Song Contest i 2006) skulle bli med å se på uglene sammen med Jari Peltomäki fra Finnature. Da skulle jo selvfølgelig både tv og radio være med. Det ble også filming av meg så jeg dukker vel opp på finsk tv en av de første dagene :-) Uansett var det ikke så veldig gode forhold for fotografering da det begynte å snø ganske tett etter hvert. Noen bilder ble det, men de beste kommer forhåpentligvis en av de neste dagene.

TV- og radiointervju med Mr Lordi

Øyhopping i Karibien

Omsider har jeg (Kim Abel) fått ryddet opp i bildene fra fjorårets høydepunkt. Det tar sin tid å slette alle unødvendige bilder når du har tatt flere tusen bilder i løpet av tre uker. Å velge ut et representativt utvalg av bilder fra turen er heller ikke lett, men tenkte jeg skulle dele en spesiell opplevelse, samt la noen andre bilder formidle noen av de andre høydepunktene.

Selve turen var en tre ukers seiltur med fem andre kamerater mellom Curacao og Bonaire i de Nederlandske Antillene (rett nord for Venezuela) og korallatollene Islas Aves og Los Roques (Venezuela). Opprinnelig skulle vi også inn til fastlandet i Venezuela for å ha noen dager i regnskogen, men det ble raskt kuttet ut etter advarsler fra andre seilere. Piratvirksomheten og væpnet ran har tatt seg kraftig opp de siste par årene og vi hørte om mange stygge episoder med blant annet drap. En gjeng fra Norge og to av oss med dyrt fotoutstyr ville nok vært et veldig fristende bytte. Det ble heller til at vi brukte litt lenger tid på øyene.

Den lille øya Kleine Curacao var et lite sydhavsparadis

Gaupe med skabb

Det ryktes at det er gaupe på Nesodden og Nordre Frogn som har fått skabb.
Gaupe som har tatt skabbrev og således blitt smittet.
I lokalavisa Amta er det skrevet om lurvete gaupe som farter rundt i villabebyggelsen.

Norsk urskog og gammelskog

 Typisk skoginteriør i Skotjernfjell, forsidebilde i boka "Norsk urskog og gammelskog". Foto Bård Bredesen.

En av de viktigste bøker i det internasjonale skogåret 2011 er endelig sluppet og er i salg fra 15.11.
Norsk urskog og gammelskog er tittelen på en praktbok og faktabok om en viktig del av vår naturarv. Boka er skrevet av Norges fremste ekspertise på biologisk mangfold i skog og redigert av de produktive parhestene Sigmund Hågvar og Bredo Berntsen.

Kim Abel har skrevet ett kapittel om en urskogsnær fjellskog i Øst-Norge (Imsdalen), mens Bård Bredesen har tatt forsidebildet. Vi har begge bidratt med flere bilder i boka.


Hva er urskog og gammelskog?

Urskog er et begrep som de fleste har brukt, men kanskje ikke helt reflektert over hva egentlig betyr. Mange er de som knytter begrepet til en ”rotete” skog hvor det kanskje ligger noe død ved på bakken. I så måte har vi mye urskog i Norge. Sannheten er imidlertid at urskog utgjør bare en ytterst liten del av det norske skogarealet, langt under en promille. Strengt definert er urskog en urørt skog som har oppstått gjennom naturlig foryngelse på urørt skogsmark. Selv i de verneområdene vi har i Norge er innslaget av slik skog stort sett fraværende, men vi har heldigvis en del skog som har mange fellestrekk med urskog og hvor tidens tann har kommet langt i å viske ut hogstspor. Denne skogen omtales gjerne som naturskog eller gammelskog.

Det er nok ikke mange som har hatt gleden over å gå i ordentlig gammel skog. Vi kan love at det er en opplevelse som bør prøves. Gå gjerne litt utenfor etablerte stier og opplev de skjulte stedene som kun få har opplevd. De etterfølgende bildene er fra to reservater i nærhet av Oslo og som kan by på mange spennende opplevelser.


Eksempel 1: Skotjernfjell

Forsidebildet i boka (se øverst), som viser ett skoginteriør med døde stammer som ligger oppå hverandre, er tatt i Skotjernfjell i Romeriksåsene nord for Oslo. Dette er en av de mest urskogsnære skogmiljøene på nedre Østlandet. Sentralt i området er det et skogparti med grove graner og store mengder døde stammer i alle stadier av nedbrytning, der det ikke er funnet spor etter hogst.

Bekk, gamle trær og død ved i ulike stadier av nedbrytning i Skotjenfjell. Foto Bård Bredesen.

Under en skogkartlegging for Naturvernforbundet i 1991 ble Cathrine Whist og Bård Bredesen klar over hvor unikt dette eventyrlige området var. Siste Sjanse (nå stiftelsen Biofokus) gjennomførte  grundige naturfaglige kartlegginger i perioden 1992-94 og fant at området hadde usedvanlig store tettheter av rødlistede arter av vedlevende sopp. Omfattende konflikter mellom skognæring og naturvern, der også deler av området ble hogd, førte til at Skotjernfjell ble en symbolsak for skogvernet i Norge. I 2002 ble to kvadratkilomenter med urskognære miljøer og gammelskog endelig vernet for all fremtid som en del av andre fase av barskogverneplanen.

Den truede vedlevende soppen lappkjuke er en av karakterartene for Skojernfjell. Foto Kim Abel.

Reptilhelg med oppturer og en nedtur

Slettsnok - en sørnorsk spesialitet

En sommer er over, men minnene lever videre......Jeg vil spesielt trekke frem pinsehelgen, da jeg fikk besøkt av Mourits. Mourits er en ung og svært dyktig herpetolog fra Danmark, som hadde et sterkt ønske om å oppleve slettsnok. Han hadde naturlig nok aldri sett denne slangen tidligere, siden den er utryddet fra Danmark. Sør-Norge er en av de bedre stedene å dra for å se slettsnok og vi er heldige å ha flere gode lokaliteter i vårt nærområde i Follo.

Siden det var utsikter til regn i Osloområdet hele lørdagen, bestemte vi oss for å dra til Mølen i Vestfold, der det var spådd tidlig oppklaring. Mølen er en god slettsnoklokalitet som ligger på en endemorene med rullesetnstrand ned mot sjøen. Det ble mange timer med leting, der vi snudde flere hundre steiner. Mourits var svært dyktig og fant flere hoggormer og stålormer. Jeg jobbet med å ta miljøbilder av reptilene.

Stålorm i kystlandskap 

Sensitiv informasjon om fjellrev og andre truede dyr skal ikke spres

Voksen "hvitrev" med "blårev"-unger.

Etter å ha opplevd spektakulær lemenvandring i våres hadde jeg tro på at det også ville bli et vellykket år for fjellreven. I midten av juli dro derfor min kamerat Eyvind Rugland og jeg på fjelltur med håp om å finne fjellrev. Vi var heldige og fant flere fjellrevkull, både blandingskull av "hvitrev" og "blårev" og der alle var "hvitrev". Fra skjul fikk vi oppleve og fotografere dem uten at de ble påvirket av vårt nærvær. Vi så unger som slåss om lemen som de voksne kom med, vi var vitne til ungenes ubekymrede lek og de voksne revenes jakt.

Fjellrev-unge som leker med ett bein.

Av blogginnlegg ser jeg at flere andre også har hatt gleden av å oppleve og fotografere fjellrev i sommer. Ved et tilfelle har en naturfotograf til og med lagt ut koordinater til hi på nettet! Etter at Direktoratet for naturforvaltning (DN) var blitt gjort klar over innlegget oppfordret de fotografen til å fjerne den sensitive informasjonen. Fotografen skal ha honnør for å fulgt DN sin anmodning, men burde selvfølgelig aldri ha fortalt hvor disse bildene var tatt.

Fjellrevunger fra samme kull - "hvitrev" og "blårev"

Svalen og fruen

Låvesvale og skjærgård

Jeg var ivrig med å fotografere låvesvale, som hekket i et båtnaust ved en hytte som vi og noen biologifamilier hadde leid tidligere i sommer. Fuglene brydde seg ikke om våre aktiviteter noen meter unna, med stuping, roing og fisking. Jeg kunne stå inne i naustet å fotografere fuglene mens de uforstyrret matet ungene og fløy ut og inn gjennom de åpne vinduene. Ett av bildene klaffet endelig slik jeg ville, med svalen på vei ut og skjærgården som bakgrunn.

Da ropte min frue Cathrine på meg og sa noe om at hun hadde funnet ..... skogfrue. Jeg måtte ha hørt feil og måtte forhøre meg nærmere. Men hun forklarte at hun hadde funnet rød skogfrue i blomst mellom hytta og bilen. Andre som var tilstede uttrykte  at dette ikke kunne være riktig. Rød skogfrue er jo en svært sjelden plante som bare så vidt er funnet i Telemark, som vokser i kalkfuruskog og ikke langs veikanter på kalkfattig berggrunn som her. Det er mange år mellom nyfunn av denne planten i Norge, som aldri er funnet i dette området tidligere. Hun måtte ha sett feil.

Et par av oss tok likevel en tur for å se nærmere på det Cathrine hadde funnet, etter at hun hadde beskrevet hvor vi skulle lete. Først fant vi ingenting og var på vei til å avskrive funnet. Når vi nesten hadde gitt opp oppdaget vi 4 fargesterke skogfruer i blomst som lyste opp i veikanten, samt 12 planter som ikke blomstret. Her hadde vi gått forbi med "skylapper" mange ganger uten å ane hvilke vakre og truede skapninger som vokste i veikanten. Vi måtte gratulere skarpsynte og dyktige Cathrine og beklage vår avvisning.

Rød skogfrue og den stolte finner Cathrine Whist

Funnet av rød skogfrue skapte stor entusiasme det lokale botanikkmiljøet i Telemark, som hadde lett etter planten i årevis uten resultat. Neste dag var en liten gruppe botanikere samlet for å ta plantene nærmere i øyesyn.


Tekst og foto Bård Bredesen

Klatremus

Flere arter smågnagere har gjerne toppår samtidig. Det fikk vi erfare forrige helg på Hedmarksvidda, da vi så vel så mye mus som lemen. De vanligste artene er sannsynligvis markmus, fjellmarkmus (tidligere kalt fjellrotte) og klatremus.
 

Ved hytta var det flere klatremus som hadde fest på solsikkefrø som hadde falt ned fra foringsautomaten. Litt stillesitting ga gode fotomuligheter med en 300 mm på 2 meters avstand. Dyrene tittet ut mellom steinene i en trapp, så seg ut et lite måltid og pilte frem for ta det. Etter å ha spist ett solsikkefrø bar det raskt tilbake i sikkerhet mellom steinene. Også var det påen igjen ..................

Lemenvandring over elva

Lemen flyter som en dupp og svømmer effektivt over floden.

Sommer og høst 2010 var det en god del lemen å se på Hedmarksvidda, som ellers i deler av fjellet i  Øst-Norge. Jeg fant i vinter mye spor i snøen etter smågnagere og i mars og april var det rapportert om ganske mange syngende perleugler og haukugler. Spenningen var derfor stor om vi kom til å se mye lemen ved hytta på Hedmarksvidda i påsken. Ville 2011 endelig bli et skikkelig lemenår med dertil mye rovfugler og rovdyr?

Lemen beinflyr over snøen - her med alle beina i lufta samtidig !

Det var en liten nedtur da vi første dag bare så en og annen lemen pile over snøen på fjellet. Hadde flertallet dyr omkommet pga. barfrost til langt utover høsten og lite snø på forvinteren? Rundt hytta i fjellskogen virket det imidlertid som det var noe mer lemen. Her var det også en røyskatt som levde herrens glade dager på smågnagere og en perleugle som ropte dag og kveld.

Røyskatt som titter opp under hytta.

To gode dager på tiurleik

Da fikk jeg endelig tid til å ta meg en tur på tiurleik i helgen. Har vært på flere gjennom årene, men det har ikke slått helt til. Denne gangen fikk jeg tips om en stor og flott leik i Buskerud, og jeg og Bård Bredesen tok turen oppover på fredag ettermiddag. Eyvind Rugland skulle komme på lørdag. Spente begynte vi å lete etter sportegn for å finne oss et par gode steder å ligge. Spor på mange koller i et stort område tydet på at leiken var stor både i antall fugl og utstrekning, men vi fant et par steder som hadde mer spillmøkk enn ellers. Vi la oss til med ca 100-150 meters mellomrom. Dette tok litt tid slik at klokken begynte å nærme seg åtte før jeg fikk satt opp teltet. Hadde akkurat tatt med meg liggeunderlaget inn i teltet for å finne en god liggeplass mens sekk og kamerautstyr lå utenfor. Da kom den første tiuren! Landet 10 meter unna og stod bare å stirret mot dette rare teltet. Jeg satt musestille i teltet og det tok 20-30 minutter før den begynte på kveldsspillet sitt. Det gjorde vondt i kroppen etter å ha sittet i en dårlig sittestilling uten å røre meg i så lang tid. Omsider fikk jeg lirket inn resten av utstyret inn i teltet i noen rolige perioder, men jeg fikk aldri ordnet meg ordentlig til. Det ble en lang natt, men morgenen ga mange flotte opplevelser selv om jeg ikke lå helt ideelt til med tanke på fotograferingen. Fikk i alle fall bedre bilder enn jeg tidligere har fått på tiurleik.

To tiurer som hadde vært nebbete mot hverandre. Til slutt gikk den ene opp på en stein og det tok litt motet fra den andre.

En elgkalv kom skremt løpende midt på dagen. Den roet seg litt, men var veldig på vakt.